arkitektur · 1920s–1960s · også: Den moderne bevegelsen, Neues Bauen, Funksjonalisme
Lette rettlinjede volumer av stål, glass og hvit puss, med flate tak, båndvinduer og frie planer. Bauhaus, Le Corbusier og Mies van der Rohe definerte den i 1920-årene, og den ble kontortårnets globale språk.
Kjerneidé
En bygning er et volum omsluttet av en tynn hud, og industrielle metoder gjør én rasjonell form gyldig på alle steder.
Designprinsipper
Behandle bygget som volum, ikke masse: kle et bæreskjelett i en tynn, flat hud av glass eller puss.
Bær lastene på et regelmessig rutenett av slanke søyler, slik at veggene er frie skillevegger og planen er åpen.
Ordne fasaden etter regelmessigheten i bærefaget, ikke etter aksial symmetri.
Bruk horisontale båndvinduer eller glassering i full høyde satt i flukt med veggplanet.
Hold taket flatt og brukbart, og hold raftelinjen fri for gesimser.
Fjern påsatt ornament og stol på proporsjoner og presisjonen i standarddeler.
Antimønstre
Skråtak, gavler, gesimser eller kvister
Påsatt ornament, klassiske ordener eller regionale motiver
Tykke bærende vegger med små hullvinduer
Symmetriske komposisjoner rundt en seremoniell midtakse
Grove, håndlagde eller sterkt teksturerte overflater
Buede eller frie volumer som ignorerer bærerutenettet