skrifttyper · 1874–present · også: Monospace, Fast bredde, Skrivemaskinskrift, Kodeskrift
Hvert tegn tar samme bredde, som på en skrivemaskin eller en terminal. De smale bokstavene får seriffer eller brede armer, og de brede presses sammen. Det er stemmen til kode, data, skjemaer og det maskinskrevne dokumentet.
Kjerneidé
Når hvert tegn har samme bredde, flukter kolonnene uten rutenett, og hvert tegn er en enhet leseren kan telle.
Designprinsipper
Gi hver glyf samme skrittbredde, 0,50–0,62 em; 0,60 em er den vanlige verdien.
Utvid de smale bokstavene (i, l, j, r, f, t) med lange seriffer eller armer, slik at de fyller cellen sin.
Press sammen de brede bokstavene (m, w, M, W) og gjør skjøtene lettere, slik at de ikke ser mørkere ut enn resten.
Gjør tegn som ligner hverandre ulike: 0 med skråstrek eller prikk, l med hale, 1 med flagg og fot, og en tydelig I.
Hold en stor x-høyde, 0,70–0,80 av versalhøyden, for små størrelser på skjermer.
Hold strekkontrasten lav, 1,0–1,4:1.
Antimønstre
Proporsjonale tall eller kerning i en kodeskrift
En O og en 0 som ser like ut
Ligaturer som skjuler de egentlige tegnene for en leser som kopierer koden