film · 1968– · også: Tercer Cine, Militant dokumentar, Frigjøringens kino
En militant film som fungerer som et redskap, ikke som en forestilling. Den bruker et lett 16mm-kamera, svart-hvitt-film, ekte gater og fabrikker, arkivklipp, slagord på skjermen og direkte tale. Bildet er rått og klippet er et argument.
Kjerneidé
En film laget utenfor studioet og utenfor kunstkinoen er et våpen for et folk i kamp, så hvert bilde må tjene et argument og hver visning må starte en debatt.
Designprinsipper
Film med et lett 16mm-kamera og et team på 2 til 6 personer, i gatene, fabrikkene og landsbyene.
Bruk ekte arbeidere og aktivister som seg selv, og la dem snakke til kameraet.
Klipp levende opptak mot nyhetsfilm, fotografier, statistikk og trykte slagord, for å fremme en påstand.
Del filmen i kapitler med tittelkort på 2 til 6 ord og et klart spørsmål.
Bruk håndholdte opptak på 5 til 20 s og et hardt klipp, og hold et ansikt når det snakker.
Legg en voice-over eller en sang over bildet, og la det være rom for at publikum kan svare.
Vis filmen i et møterom eller et fagforeningslokale, og stopp den for en debatt.
Antimønstre
Et studiosett eller en stjerneskuespiller
Musikk som pynter på bildet
En myk, blank fargegradering
En scene som underholder og ikke fremmer noen påstand