En sans serif på skjelettet til renessanseantikvaen: åpne åpninger, varierte bredder, litt strekmodulasjon og en skrå avslutning på endene. Den leses godt i små størrelser og under dårlige forhold, og høres varm ut.
Kjerneidé
En sans serif leses best når den beholder proporsjonene og de åpne formene fra den skrevne antikvaen.
Designprinsipper
Åpne åpningene i c, e, a og s: gapet i c er minst 0,35 av høyden.
Behold en svak strekmodulasjon på 1,1–1,6:1, med tynnere skjøter der kurver møter stammer.
Skjær avslutningene i vinkel, slik et pennestrøk ender.
Gi bokstavene klassiske bredder: en bred O og M, en smal E, S og r.
Hold x-høyden på 0,66–0,78 av versalhøyden.
Bruk en ekte kursiv med skrivebokstaver, ikke en skråstilt antikva.