skrifttyper · 1495–1750 · også: Old style-serif, Garalde, Aldine, Renessanseantikva
Antikvaen fra renessansens bok: moderat kontrast, en skrå strekakse fra den brede pennen, avrundede seriffer og liten x-høyde. Den er standard tekstskrift i den lange tradisjonen og leses bra i timevis.
Kjerneidé
En tekstbokstav beholder rytmen fra hånden som skrev den, slik at øyet leser en side uten anstrengelse.
Designprinsipper
Hold strekkontrasten mellom 2:1 og 3,5:1, målt på den lille o-en.
Len aksen i o, e og c 15–30° til venstre for loddrett, slik en bred penn gjør.
Gi seriffene en buet avrunding og et lite svai; toppseriffene på b, d, h, k og l heller ned mot venstre.
Hold x-høyden på 0,58–0,70 av versalhøyden, slik at overlengdene stiger tydelig over x-høyden.
Sett versalene i klassiske proporsjoner: brede O, C, D og N, og smale E, F, L og S.
Bruk gammeldagse tall (med over- og underlengder) i løpende tekst.
Antimønstre
En loddrett akse med hårstreker under 0,3 av stammen
Uten avrunding, firkantede plateseriffer
En stor x-høyde som trenger overlengdene
Stram, negativ sporing i tekststørrelser
Tall på linjen midt i et avsnitt
Falsk fet eller falsk kursiv laget av programvaren