Opplysningstidens antikva mellom old style og didone: aksen blir nesten loddrett, kontrasten øker, og seriffene blir flatere og skarpere. Den er presis, men fortsatt varm, og leses godt i tekst.
Kjerneidé
En bokstav kan tegnes av fornuften og likevel tjene leseren: pennen viker for gravørens linje, men ennå ikke for ytterpunktet.
Designprinsipper
Hold strekkontrasten mellom 2,5:1 og 4,5:1, målt på den lille o-en.
Sett aksen loddrett eller innenfor 10° av den.
Gi seriffene en kort avrunding og flate, vannrette toppseriffer på små bokstaver.
Gjør de runde bokstavene brede og bukene fulle: o-en er nær en sirkel blant de små bokstavene.
Hold x-høyden på 0,60–0,70 av versalhøyden.
Bruk kuleformede avslutninger på a, c, f, g og r, mindre enn i en didone.
Antimønstre
En sterk diagonal akse fra en bred penn
Hårstreker finere enn 0,15 av stammen i tekststørrelser
Uavrundede, hårfine seriffer i rett vinkel mot stammen